Motiverende kommunikasjon

– for inspirasjon og utvikling

Med «motiverende kommunikasjon» menes ganske enkelt kommunikasjon som fører til motivasjon- faktorene som aktiverer og vedlikeholder målrettet atferd   

Hvorfor ikke snakke om motiverende kommunikasjon og kultur som fremmer suksess på neste ledergruppemøte eller allmøte?

Motiverende kommunikasjon har lite eller ingenting med positivitet og komfort å gjøre. For eksempel sier Great Place to Work v/Espen Sæle i et intervju til LederNytt at kulturer som fremmer suksess «er ikke bare et «great place to be»». Det er «et sted der man får til noe i fellesskap, liker å jobbe og utvikle seg, og har fokus på resultatmål og evaluering av disse».

Kommunikasjon og samhandling som fører til motivasjon og målrettet atferd, er ikke alltid positivt og komfortabelt. Akkurat slik det er å være idrettsutøver. Du når ikke i mål ved å bare sitte foran peisen å kose deg hver kveld. Du må gjennom mentale prosesser, jobbe deg gjennom utfordringer, delmål, treningsopplegg og evalueringer, og være ærlig med deg selv om hvor langt du har nådd.

Det er ikke alle som ønsker å være idrettsutøver og arbeidsplassen er faktisk heller ikke en idrettsarena. De fleste av oss er helt vanlige mennesker som liker en passe dose utfordringer, føle seg vel og fremfor alt kunne være seg selv.

Innen ledelse er det derfor et lederansvar å se nøye etter hvem du har med deg på teamet og hva du kan forvente av hver enkelt. Disse forventningene må kommuniseres tydelig, og samstemmes med medarbeider. Våre drivende verdier og hva som motiverer oss er en veldig personlig sak. En leder vil derfor ha stort utbytte av å kjenne hver enkelt sitt motivasjonsmønster.

Vær åpen for endringer

Det er viktig å være åpen for endringer og tilpasninger i arbeidsmiljøet. Motivasjon kan også oppstå via konflikter og utfordringer som må løses. Det er konsekvensen av det som blir kommunisert, som sier noe om kommunikasjonen virket motiverende.

Et eksempel kan være en medarbeider som omsider sier sin ærlige mening til sjefen etter å ha gått i lang tid og vært demotivert over arbeidsforholdene. Etterpå skjer det endringer som gjør at medarbeideren er mer motivert.

Her må vi se på hensikten med å kommunisere med hverandre: hvorfor kommer vi med tilbakemeldinger? For å være slem? Eller for å forbedre ting?

Foredrag leveres i hele landet etter nærmere avtale.
Ta kontakt for pris og booking på telefon
+47 988 79 300

eller epost annemarie@humanresearch.no

Mennesket i fokus

 

Ofte ligger det emosjonelle, menneskelige behov bak tilbakemeldinger og det er de som trenger å drøftes hvis man skal arbeide realistisk med menneskelige ressurser. Det finnes et hav av potensial i ulike bedrifter når det gjelder større involvering av medarbeiderne- slik at det kan tilrettelegges for økt motivasjon.

 

Ledere kan ha urealistiske forestillinger om at medarbeidere skal gjøre som de får beskjed om og hvis de ikke gjør det så er de ikke motiverte. Slike antagelser og raske konklusjoner bidrar til at man ikke tar seg tid til endringer som er nødvendig for motivasjon.

 

Arbeidsmiljøloven

 

Arbeidsforholdene skal legges til rette, det er ikke bare individet som skal føye seg etter forholdene. Mange mennesker har opp gjennom tidene sagt opp sine jobber eller blitt utbrent fordi forholdene ikke legges til rette. Det er på tide man ser realistisk på situasjonen og hva som er de menneskelige behovene i enhver situasjon. I henhold til Arbeidsmiljøloven har «arbeidsgiver plikt til å sørge for at arbeidet organiseres og legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige psykiske og fysiske belastninger».

 

Åpenhet og utforskning

 

Åpenhet og utforskning er viktige faktorer for hvordan ulike diskusjoner utvikler seg. Det er også verktøy man kan benytte for å prøve å forstå andre mennesker og seg selv bedre. Å være åpen, stille spørsmål og reflektere var opprinnelig en svært sofistikert metode for menneskelig utvikling, og den er fortsatt allmenngyldig.

 

Hvor åpen eller lukket er du? Kan du gi og ta tilbakemeldinger uten å bli sint eller svare med det samme?

 

Hvis noen har behov for å gi deg en tilbakemelding, kan din reaksjon avsløre i hvilken grad du har respekt for det andre mener og føler. Det er en gylden sjanse til å vise hvor autentisk du er i din omtanke og om du er åpen for å høre noe om hvordan du påvirker andre.

 

Går du i forsvar eller angriper tilbake viser det en ganske umoden måte å takle tilbakemeldinger på. Når noen har behov for å gi deg tilbakemelding, så la dem gjøre det. Prøv å lytte med åpenhet og empati, og utforske hva som ligger bak det som blir sagt. Dette er noe av hensikten med å anvende 360 graders evalueringer innen lederutvikling. De ser da på tilbakemeldinger fra menneskene rundt lederen for kartlegge potensial for utvikling.

 

På MK-samlinger legger vi opp til refleksjonsoppgaver som gjennomføres to og to, maks tre. Dette kan skape god oppmerksomhet og bevissthet rundt hva hver og en mener. Det er også involverende og motiverer til refleksjon og drøfting av aktuelle tema. Her vil være gode muligheter for å ta opp ting som er aktuelle i hverdagen hos akkurat dere.

Indre kommunikasjon

 

Indre kommunikasjon betyr den kommunikasjonen du fører med deg selv. Dine indre tanker, tro, håp og bekymringer. Dette påvirker i stor grad hvordan du kommuniserer og motiveres i hverdagen. Har du et realistisk bilde av deg selv eller er det ting du kanskje overser eller ikke er så bevisst på?

 

Hva sier du til deg selv? Hva tror du på?

Hva har du erfart og hva tenker du om det du har erfart?

Er du konfliktsky eller redd for hva andre tenker om deg?

 

Dette er faktorer som påvirker din evne til å være mottagelig for andre sine meninger, kommunisere åpent og motiverende, motivere deg selv og sette seg inspirerende mål for hverdagen. Det kan også påvirke hvordan du oppfattes av omgivelsene og til syvende og si noe om hvilken effekt du har på dem.

Relasjonskommunikasjon

 

Hvordan forholder du deg til ulike relasjoner?

Klarer du å tilpasse kommunikasjonen litt til den du snakker med?

Eller motsatt: tilpasser du deg for mye?

 

Ærlig og åpen kommunikasjon i våre relasjoner skaper ofte tillit og motivasjon. Jo mer aksept vi møter for våre personlige overbevisninger og erfaringer, desto høyere kan vi kjenne på en indre glede, tillit og motivasjon. Hvis noen stadig er uenig eller hakker på deg for det du tror på, kan dette skape uro og stress. I noen tilfeller kan man bli motivert til å kjempe tilbake, men ofte koster slike kamper og konflikter oss mye.

 

Et eksempel: hvis du er en idealist opptatt av humanitære verdier og jobber med en utpreget materialist som bare tenker på penger og hva ting koster istedenfor hva de er verdt, eller som ikke anerkjenner menneskelig verdi, kan dette skape dårligere kommunikasjon og motivasjon enn hvis dere har mer sammenfallende verdier. Har vi veldig ulike verdier og syn i bunn blir konflikter ofte en del av hverdagen.

Fokus på potensial

Når vi gjør ting av plikt- og ikke den frie vilje- kan det føles tyngre og vi blir lettere demotivert. Den amerikanske psykologen Edward Deci som står bak selvbestemmelsesteorien har skrevet en del om dette i sitt arbeid.

 

Se bare på barn og deres behov for glede og spontanitet i mestring og læring. Vi kaller det gjerne trassalderen når barn i 2-3 års alder begynner å gi klart uttrykk for det menneskelige behovet å bestemme selv. Ofte følger glede, stolthet og selvtillit i kjølvannet av selvbestemte handlinger.

 

Barn som har blitt hysjet ned eller påført skam- og skyldfølelse over dette menneskelige behovet i oppveksten, kan i voksen alder slite med å gjøre sin egen mening kjent eller oppleve påfølgende skam- og skyldfølelse når de gjør det. Da gjør det ikke situasjonen noe bedre hvis man befinner seg i et miljø med dårlig ytringskultur  og lite rom for personlige meninger.

 

Har bedriften din fokus på potensial i mennesker?

Har dere en ytringskultur der alle blir sett, hørt og spurt?

 

Som leder eller veileder, kollega, mor, far eller venn, er det viktig at du har fokus på det menneskelige potensial og hvordan du bidrar til å utvikle dette.

Bakgrunn

 

Mye av bakgrunnen for å sette MK/motiverende kommunikasjon på kartet er å skape et verktøy for lettere å kunne ta tak i og forebygge problematikk knyttet til manglende tilrettelegging for motivasjon, dårlig kommunikasjon, redusere misnøye og sykefravær, og jobbe mer ut fra kjernen av problemet: at vi ikke lar mennesker være mennesker eller tilrettelegger tilstrekkelig for motivasjon.

 

En annen bakgrunn for MK er at mange er vant til å gå rundt og være demotivert fordi de sjelden sier fra hva de virkelig mener. De er opplært til at det straffer seg å være ærlig. Med MK/motiverende kommunikasjon forventes det mer ærlige diskusjoner og refleksjoner som vil utløse mer motivasjon.

 

Mens mange metoder fokuserer på dialog og samtaleteknikk vil MK fokusere mer på helhet og situasjon. Det er sterke sosiologiske prinsipper i bunn for MK, der vi tar utgangspunkt i at individet er sterkt påvirket av miljøet.

 

Vi kan skreddersy programmet til hver enkelt bedrift og gjennomføre personlige intervjuer med kursdeltagerne for å få god kontakt med gruppen før vi møtes til kurs/seminar. Det er maks 14 deltagere på en gruppe.

 

På sikt skal MK også tilbys som et personlig program for inspirasjon og utvikling til privatmarkedet. Vi lager først en e-bok som oppsummerer de viktigste temaene.

Målgruppe:

Kurset og foredraget passer for alle bedrifter i privat og offentlig sektor, humanitære organisasjoner, oppstarts-bedrifter, salgsteam og andre som er opptatt av utvikling og god, motiverende kommunikasjon.

 

Kontakt meg for mer informasjon:

annemarie@humanresearch.no

Telefon: 988 79 300

Kontakt meg for nærmere informasjon om hvordan jeg kan hjelpe deg og din bedrift.