Verdsatt på jobben

-oppmerksom verdsettelse av menneskelige ressurser

Ifølge forfatterne av boken Verdsatt på jobben- verdsettelsens fem språk, Gary Chapman og Paul White, så har hvert menneske et primært og et sekundært verdsettelsesspråk. Primærspråket er visstnok «morsmålet» som «taler til oss på en dypere måte enn andre».

Selv om vi verdsetter andre «språk» også, «vil vi ikke føle oss like verdfulle dersom budskapet ikke kommuniseres gjennom primærspråket vårt», skriver forfatterne.

De fem språkene kjenner kanskje noen igjen fra bestselgeren Kjærlighetens fem språk:

1. Verdsettelse gjennom anerkjennende ord
2. Verdsettelse gjennom kvalitetstid
3. Verdsettelse gjennom tjenester
4. Verdsettelse gjennom gaver
5. Verdsettelse gjennom fysisk berøring

Dersom verdsettelse av ansatte ikke utrykkes på deres «primærspråk», mener forfatterne at dette er noe av årsaken til at mange ansatte er misfornøyde. For eksempel forteller de om en kvinne som sier at hun har fått diverse gaver gjennom årenes løp, men at dette ikke har hatt noen betydning for henne fordi hennes primærspråk er kvalitetstid og ikke gaver. Hun ønsker å bli satt pris på ved at hun belønnes med for eksempel personlig oppmerksomhet, empati og en god samtale.

Kunsten å lytte

Kvalitetssamtalen beskrives av forfatterne som «en empatisk dialog der to personer deler tanker, følelser og ønsker i en vennlig atmosfære uten å bli forstyrret». Dette er noe annet enn «verdsettelse gjennom ord», som fokuserer på hva som blir sagt. Kvalitetssamtaler handler gjerne også om å skape et trygt miljø der man kan dele det man får til, så vel som frustrasjoner og løsninger.

Noen av tipsene fra forfatterne til kunsten å lytte og skape kvalitetstid er følgende:

1. Hold god øyekontakt- motstå fristelsen til å fokusere på andre ting i samtalen. Den du snakker med får din hele og fulle oppmerksomhet
2. Ikke gjør andre ting mens du lytter- vis oppriktig interesse for den andre- har du ikke tid så sett av tid og si at du setter av tid snarest mulig til samtalen
3. Lytt etter følelser i tillegg til tanker. Bekreft følelser, selv om du er uenig- vis aksept og respekt- å ignorere andres følelser er en form for negativ avvisning- vis at du anerkjenner og bekrefter mennesker sine følelser
4. Observer kroppsspråket- kanskje virker personen usikker eller er utydelig, og du må etterspørre noe for å få en bedre forståelse av hva de mener eller ønsker å uttrykke
5. Motstå fristelsen til å avbryte- forfatterne henviser til forskning som viser at i snitt lytter personer i 17 sekunder før de avbryter for å komme med egne ideer og tanker. Med ordentlig oppmerksomhet mens noen snakker, vil man unngå å forsvare seg, komme med påstander eller posisjonere seg selv, skriver forfatterne.

Målet med lytting og kvalitet på samtalen er nettopp å få med seg og oppdage det den andre tenker, sier og føler, å forstå personen som uttaler seg

Kan du virkelig lytte?

Å lytte er noe mer enn å bare høre etter. Å lytte betyr at du er så oppmerksom på det som blir sagt at du forstår hva som ligger bak ordene. Det er sjelden vi klarer å si alt vi mener med ord. Som oftest blir setningene kortere enn den fulle mening, og det er her gode lyttere skiller seg fra de mindre gode. Når den som lytter har et sterkt subjektivt eller egoistisk preg over lyttingen, vil dette stå i veien for virkelig å få med seg det som blir sagt og kunne lytte «mellom linjene» som vi gjerne kaller det når noen er eksepsjonelt oppmerksom og lydhør overfor andre menneskers tanker og følelser.

På samme måte kan man oppfatte følelser som ligger bak ting som blir sagt, men fordi den som uttaler seg gjerne ikke våger å være helt ærlig, svarer man på noe annet enn det som var ment. Her vil det være til hjelp at alle også trener seg på å være ærlig, i tillegg til at de som skal forstå, trener seg på å lytte. Hvis alle blir mer ærlig, samtidig som det man er ærlig om, blir akseptert og respektert, kan vi spare oss for mange misforståelser og konflikter.

Ting som skjer fortjener dagens lys, ikke at vi skufler det under teppet og håper det ikke hadde noen betydning. Feighet rammer ofte det som kunne vært et godt utviklingsmiljø og kultur for åpenhet.

Tjenester som primærspråk

For de som har tjenester som sitt primærspråk, kan det bety svært mye at andre stiller opp for deg. Du føler deg virkelig anerkjent når noen tilbyr deg tjenester og hjelper deg med ting. Du bryr deg kanskje ikke om ros eller gaver, men har en praktisk tankegang som speiler seg i et behov for å få ting gjort, gjerne sammen med andre.

«Det å hjelpe en kollega kan være et betydningsfullt uttrykk for verdsettelse, særlig dersom personens primære verdsettelsesspråk er tjenester», skriver forfatterne. Sørg likevel for at du har utført dine egne oppgaver først, og spør gjerne før du hjelper.

Eksempler på spesifikke tjenester mange setter pris på er følgende:

1. At man en gang i mellom kan bli igjen etter arbeidstid for å fullføre en viktig arbeidsoppgave
2. Å tilby å hjelpe noen med en rutineoppgave, slik at personen kan fokusere på en oppgave som haster mer
3. Å hjelpe noen med å få dataen til å virke som den skal
4. Å ta med noe mat til teamet eller en kollega

Å ha et genuint ønske om å hjelpe andre kan bidra til å skape et veldig godt arbeidsmiljø preget av samhold og anerkjennelse.

Verdsettelse gjennom ord

Boken Kjærlighetens fem språk ble en bestselger åpenbart for en grunn. Kanskje er det slik at vi har disse fem «atferdsmåtene» å foretrekke anerkjennelse på? Kjenner du igjen hva som er «ditt språk»? Betyr det mye for deg at sjefen roser deg med ord? Eller betyr det kanskje mest at han er tilgjengelig og kan tilby «kvalitetstid» i form av god kontakt, samtaler og kanskje en god lunsj sammen? Mens noen liker gaver og motiveres av ytre belønning som et tegn på takknemlighet og anerkjennelse for ens innsats og kompetanse.

Chapman og White har presentert en god teori om hvordan ulike mennesker reagerer på ulike typer atferd og kommunikasjon, og utviklet et verktøy som gjør bedrifter i stand til å kartlegge dette nærmere. Det viktigste for ledere å tenke på i denne sammenheng, er kanskje hvorvidt de våger å spørre ansatte hva de setter pris på av anerkjennelse, tilbakemeldinger og kommunikasjon, og ikke minst utvikle sine oppmerksomhetsevner og empati til å kunne lese folk bedre.

I en travel hverdag der mange ledere gjerne opplever at de ofte ikke får tid til selve ledelsen og relasjonsarbeidet, er det spesielt viktig å tenke over disse tingene:

1. Gir jeg påskjønnelse og gaver?
2. Ser jeg folk og deres behov?
3. Våger jeg å ta initiativ til en dypere vennlig samtale som kan bety mye for vedkommende?
4. Gir jeg folk en klapp på skulderen eller klem når jeg har anledning eller merker jeg meg hvem som setter pris på dette?
5. Er jeg oppmerksom nok i lederrollen?
6. Viser jeg i praksis at jeg bryr meg? Stiller jeg opp og tilbyr hjelp eller tjenester ved behov?

Her er mange måter for en leder å vise anerkjennelse, omtanke og lederskap på. Hvis de skylder på at de ikke har tid til dette, er det kanskje andre ting som ligger bak. Har man egentlig det som skal til for å være leder eller er det noe man trenger å trene på?

Man bør som leder for andre mennesker, ønske å være leder. Hvis ikke, finnes det muligheter til å ta ansvar for en omorganisering. Det er for eksempel mange gründere som har overlatt lederskapet til andre for at bedriften kunne vokse. De kommer ofte langt med en slik ærlighet. Det kan også være deler av lederskapet som delegeres eller at lederen går over i en annen rolle mens ansatte får en ny leder. Når alle tar oppmerksomt ansvar, får man bedre balanse og en organisasjon kan utvikles konstruktivt med omtanke og fokus på ledelse av menneskelige ressurser.

Tekst: Anne Marie Presthaug Monsen

Kilde: Verdsatt på jobb- verdsettelsens fem språk av Gary Chapman og Paul White. Genesis forlag 2016.